Metallers tilpasningsevne til ulike prosesseringsmetoder kalles prosessytelse, og det er fire hovedaspekter:
(1) Maskineringsytelse: Gjenspeiler vanskeligheten med å kutte metallmaterialer med skjæreverktøy (som dreiing, fresing, høvling, sliping, etc.).
(2) Smibarhet: Gjenspeiler vanskeligheten med å danne metallmaterialer under trykkbehandling, for eksempel plastisiteten til et materiale som er oppvarmet til en viss temperatur (uttrykt som graden av plastisk deformasjonsmotstand), som tillater temperaturområdet for varmtrykksbehandling, termiske ekspansjons- og sammentrekningsegenskaper og grenser for kritisk deformasjon relatert til mikrostruktur og mekaniske egenskaper, fluiditet av metall, som ledningsevne, under den termiske deformasjonen.
(3) Støpebarhet: Gjenspeiler vanskeligheten med å smelte og støpe et metallmateriale til en støping, som viser fluiditet, aspirasjon, oksidasjon, smeltepunkt i smeltet tilstand, ensartethet, kompakthet og kaldkrymping av støpestykkets mikrostruktur. Vente.
(4) Loddebarhet: Gjenspeiler den raske oppvarmingen av metallmaterialet i den lokale delen, slik at bindingsdelen raskt smeltes eller halv-smeltes (krever trykk), slik at bindingsdelene er godt kombinert for å bli hele lettheten, som uttrykkes som smeltepunkt og smelting. Gettering-egenskapen, oksiderende egenskap, termisk ledningsevne, termisk ekspansjon og kontraksjonsegenskaper, plastisitet og korrelasjonen med mikrostrukturen til ledddelen og det nærliggende materialet, og påvirkningen på de mekaniske egenskapene.
